Og jeg som trodde jeg ikke skulle få noen fin ferie i år, med planlagt jobbing hele tiden virket det litt trist. Men jeg tror jeg nyter en av min kjekkeste ferier!! Jeg har tross alt ferie fra lekser, drama, karate, passing og alt annet jeg stapper "fritida" mi full med til vanlig. Og en typisk Eli-ferie har alltid vært "reis vekk 2 måneder". Altså denne ferien har jeg hatt utrolig mye tid med venner og det har jo vært kjempefint. Dessuten synes jeg det er veldig kjekt å jobbe i kongeparken faktisk!! Har kost meg kjempemye og virkelig savner parken når jeg har fri. Skummelt, men også veldig bra :D
Jeg har til og med fått stått i spillene noen dager, og til nå har jeg ikke fått klager om at jeg mangler penger. Jeg er nemlig håpløs, helt elendig i hoderegning og sa egentlig at jeg ikke ville holde på med slike pengeting, men jeg har faktisk klart meg veldig fint. Så det er faktisk veldig kjekt å stå i spillene!! Og jeg skal gi deg rett Tine, det er kjedelig å være i sjokoladefabrikken... (at jeg aldri lærer meg å stole på folk...) Etter å ha skreket seg gjennom en dag og fått skikkelig vondt i halsen (du har ikke mye tid å hoste å harke på skal jeg si) må du vaske hele fabrikken. Daniel sa liksom at: oki, da vasker du dette så kommer jeg igjen om en halv time og sjekker....mmm...brukte bare en time jeg da....stress...
Men så var det fri, og jeg har nettopp tilbringt 4 dager på hytta i Sirdalen. Deiligt. Var så glad for at jeg fikk det til, trenger litt avslapping, høying, slått, fisking, bading og familietid. Selv om været ikke var det beste koste jeg meg kjempemye, og jeg tror jeg tjente inn pengene jeg "tapte" på å ikke jobbe i parken. Tjener jo litt hos onkel også når vi hjelper til med høying og slåtten da ;)
VIDERE TANKER OM MIN TRO
(les gjerne om min tro her: http://meg_eli.blogspot.com/2004/06/rydde-tankene-om-min-tro.html#comments så har du litt bakgrunnskunnskap...vil du forstå alle mine tanker helt, bør du lese Innvielse av Elisabeth Haich og Den niende innsikt. )
Men det jeg har gjort denne lille ferien var å sette meg ned i den vakre naturen rundt hytta og bare sitte å be og synge lovsang.
Open the eyes of my heart Lord
Open the eyes of my heart Lord
I want to see you
I want to see you
Har mest gått i dette verset her. Det sier så utrolig mye om hva jeg vil. Jeg vil lære meg å bruke hjertet mitt og ikke bare forstanden. Og det hjalp virkelig disse stundene for meg selv. Jeg kjente virkelig kontakten med Gud, men jeg er ennå usikker på veien til Gud. I min tankegang i det siste har visse litt skumle tanker dukket opp. Alt jeg tror på kan jeg forklare. Alt som skjer rundt meg kan jeg forklare. Kanskje ikke sånn med en gang, jeg vet jo egentlig ikke hvordan denne pcen funker, men jeg vet at det kan forklares, det finnes forklaringer hvis jeg bare leter på de rette stedene.
Jeg kan forklare Gud. Ikke det at jeg bare har et vitenskapelig forhold til Gud, at jeg bare vet at Han er der liksom. Jeg har et personlig forhold med Han i mitt hjerte. Men hvordan kan jeg måle det? Hvordan kan jeg si at det jeg føler er kontakt med Gud. Hvordan kan jeg si at det er det samme som andre mennesker føler? Det er litt vanskelig for meg dette her. Jeg har aldri vært noen følelsesperson, det er uvant for meg dette her, at jeg liksom ikke kan måle ting i tall. En kan jo på ingen måte måle følelser. Men akkurat dette handler jo ikke bare om Gud, hvordan vet du at du er forelsket? Hvordan vet du at akkurat han er den rette for deg? Hvordan vet du at Jesus er den rette veien til Gud? Det er vel i slike spørsmål du må si at du bare vet det.
Men poenget her var vel at jeg kan ikke forklare Jesus. Jeg klarer ikke med min forstand å forstå at det bare er (det er sikkert ikke bare bare men det blir lett å si det sånn) å tro på Jesus så kommer du til himmelen. At alt blir tilgitt, bare du tror på Jesus. Jeg finner ingen logikk i det. Og det er her vel det kommer at jeg må bare tro. Jeg må bare føle at det er rett. Men som sagt jeg har litt vanskeligheter med det. Det er ikke helt meg å gjøre slikt. Jeg kan tro at en skal følge Jesus. At en skal bygge livet sitt på det han gjorde. At vi med hele vårt hjerte skal prøve å bli som han. Men det innebærer at du selv må gjøre noe. Og det stemmer ikke overens med den kristne lære, nei jeg vet det.
Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke liker. Så jeg unskylder meg like så godt før jeg begynner. Jeg liker ikke kritisere andre religioner, jeg respekterer andre religioner utrolig høyt. Og jeg har masse utrolig flotte kristne venner, jeg har blitt utrolig godt mottatt i alle kristne miljøer, men jeg må få lov til å kunne stille litt spørsmåltegn for det om. For hvordan kan jeg stole på det som står i bibelen? Er ikke alt det skrevet av mennesker? Hvordan kan jeg vite at disse ikke har mistolket visse ting? Som for eksempel at meningen er at man skal følge Jesus i den forstand at en skal gjøre som han, prøve og bli som han, og ikke bare tro på han? Bare spekulasjoner selv følgelig.
Men akkurat det der er en av grunnene til at jeg ikke vil bli kristen. Jeg er så spekulativ! Har jeg lov til å spekulere selv om jeg blir kristen? Har jeg lov å filosofoere og tenke? Prøve å finne forklaringer? Meditere? Prøve å få innvielse, å få viten i all verdens mysterier? Det finnes jo kristne nonner og munker også...hva gjør de i et kloster? Hva er vitsen med å gå i kloster å vie hele ditt liv i tilbedelse til Gud hvis det eneste du trenger å gjøre for å komme i himmelen er å ta i mot Jesus i ditt hjerte og tro på Han? Kan jeg fortsette og tro at kanskje kan muslimer, indianere og buddhister også ha litt rett i deres tro hvis jeg blir kristen? Kan jeg fortsette å ha drømmeyrke som fredsmegler mellom religionskonflikter? Eller må jeg som Rudi Myntevik synger i en lovsang:
Du har ødelagt mitt liv
Mitt kjedelige, håpløse liv
Du har latt meg møte deg
Nå finns det kun en vei
Selv om jeg er så utrolig glad i Gud, og lengter og søker han mer enn noe annet er jeg ikke sikker på om jeg er klar til det. Og ødelegge livet mitt.... synes jeg har det ganske fint slik jeg har det jeg...
Det nyeste nå er at jeg vil bli muslim. Leste om en i avisen som var blitt det, og nå var han muslimmisjonær i Norge. For det er jo egentlig det jeg tror, at du må gjøre noe for å nå Gud. Så nå må jeg lese en sånn bok han hadde oversatt om islam. Kan uansett hver lurt å kunne litt om Islam. Det er sikker den religionen jeg vet minst om.
Av og til lurer jeg på hvem vi mennesker er? Hvor mye kan vi stole på oss selv? På vår egen forstand?
1 kommentar:
Du setter ord på vanskelige ting, det skal være sikkert. Tenkte bare jeg skulle kommentere litt.. Å finne logikk når det gjelder Jesus - si i fra hvis du klarer det. Jeg tror det er for stort til at vi har sjangs til å forstå det, til å forstå hvordan han klarte å gjennomføre det han gjorde.
Du spør om du har lov til å spekulere dersom du blir kristen. Noe av det jeg synes er litt vanskelig med det å være kristen i møte med nye mennesker, er det at alle har en egen tanke om det å være en kristen, alle har SIN definisjon av hva en kristen er, og jeg føler ikke alltid at alle disse definisjonene passer på meg. Det som gjelder å spekulere tror jeg også varierer alt etter hvem du spør. Jeg tror det er helt greit å spekulere og stille spørsmålstegn, jeg tror at det til en viss grad er sunt/bra å gjøre det! Å stille spørsmålstegn ved ting gjør, i hvert fall for min del, at jeg leser mer, at jeg prøver å finne ut av ting, at jeg engasjerer meg, at jeg lærer mer, og spør du meg er det en bra ting. Likevel tror jeg at det er viktig at jeg også klarer å slå meg til ro med tanken at jeg ikke kommer til å få svar på alt nå, det er ikke alt jeg kan forklare eller forstå. Gud ønsker ikke at vi skal forstå alt nå. Forkynneren 3,11 sier: "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist." Selv om jeg, som sagt, tror det er bra å spekulere og undersøke og være nyskjerrig og bry seg, så - ja. Vi kommer ikke til å forstå alt, vi klarer det ikke, alt er for stort. Tror kanskje dette ble litt rotete, litt uoversiktelig, kanskje litt innvikla måte å forklare på, ikke vet jeg. Kanskje presentere meg? Venn av Signe og Elisabet :)
Legg inn en kommentar